Smålån – slik gjør man det
Smålån har blitt populært de seneste årene. Lave renter internasjonalt, en gjeldsdrevet økonomi og hard konkurranse mellom bankene har gjort at det er mange muligheter for den som ønsker å ta opp et slikt lån. Folkia er en solid leverandør som tilbyr lån til gode betingelser og lavere renter enn mange konkurrenter. Det finnes også en rekke andre leverandører.
Smålån er i prinsippet det samme som et forbrukslån. Men som navnet antyder er et smålån markedsført som mindre beløp. Typisk fra 5 000 kroner og oppover til 600 000 kroner. Felles er at bankene ikke legger seg opp i hva man skal bruke pengene til. Det kan være hva som helst. Behovet definerer man selv.
Ting å tenke på før man tar opp et smålån
Smålån og forbrukslån er dyre lån. Dette fordi bankene ikke krever noen form for sikkerhet og risikoen er dermed større for banken enn for eksempel ved et boliglån. Rentene varierer fra typisk 20 til 50% for de minste lånene, men kan være både høyere og lavere. Man bør derfor tenke seg nøye om før man tar opp et smålån og ha i bakhodet at det må betales tilbake raskt.
Før man tar opp et slikt lån bør man ha god oversikt over egen økonomi og ha en klar formening om hva pengene skal brukes til. Dersom man har mulighet å vente en stund så vil det ofte være lurere å spare opp pengene selv. Smålån bør forbeholdes tilfeller hvor man absolutt trenger pengene med en gang.
Lag budsjett
For å få oversikt over egen økonomi er det lurt å sette opp et budsjett. Det finnes mange gode maler på nett bare man søker litt. I budsjettet legger man inn alle inntekter og utgifter så godt man klarer. Da får man en god oversikt og kan raskt vurdere om et smålån er innenfor rekkevidde.
Budsjettet kan brukes som en styringsverktøy og for å få oversikt over inntekter og utgifter. Men man bør også regne på gjeldsgraden. Generelt anbefales ikke en gjeldsgrad på over 3,5 ganger inntekten. En gjeldsgrad på mellom 2,5 og 3,5 anses som «sunn». Gjeldsgraden kan man finne ved å dele samlet gjeld på brutto inntekt.
Se etter innsparingsmuligheter
Budsjettet gjør at man raskt kan identifisere poster hvor det er rom for innsparing. Ofte er det lurt å starte med de store postene. Ved å ta en telefon til banken eller forsikringsselskapet kan man spare mange tusen kroner. Det er lurt å få oversikt over sparepotensialet slik at man kan betale hardt ned på smålånet.
Matbudsjettet er en post hvor de fleste av oss har stort sparepotensiale. Det lønner seg å være prisbevisst når man er i dagligvarebutikken. Man bør lære seg hva ting koster og lese tilbudsaviser. Det kan også være lurt å storhandle en gang i uka og planlegge middager. Samlet sett kan det være flere tusen kroner å spare hver måned.
Betal tilbake lånet raskt
Nedbetaling av gjeld er sparing, og generelt er det lurt å prioritere de dyreste lånene først. Smålån med høye renter bør derfor betales raskt tilbake. Dersom man har klart å spare inn på budsjettet kan overskuddslikviditeten gå til å betale ned på lånet. På denne måten blir man kvitt gjelda i løpet av kortere tid.
Man kan også se etter muligheter for å øke inntekten. Bytte jobb, se etter en ekstrajobb eller selge ting som man har liggende hjemme som ikke brukes. Igjen brukes overskuddslikviditeten til å betale ned smålånet slik at man kan bli gjeldfri raskest mulig. Dersom man følger denne oppskriften trenger man ikke være redd for å låne penger.
Bygg en buffer og øk spareraten
- Få oversikt over egen økonomi
- Få de beste vilkårene på lån og forsikringer
- Sett opp et budsjett
- Betal tilbake lånet raskt
- Øk sparingen
Når man har klart å betale tilbake gjelda er det lurt å se fremover i tid. Nå er det på tide å begynne å bygge en bufferkonto og styrke sin egen økonomi slik at man står bedre rustet i fremtiden. Neste gang man trenger penger raskt kan man være selvfinansiert. Det er et fint mål å jobbe mot.